Om Doo-wop stilen

Doo-Wop er en sangstil som mest av alt forbindes med rythm and blues, som utviklet seg spesielt i det afro-amerikanske samfunn på midten av 40 tallet som en avart av gospel, og nådde sin topp rundt 50 og 60 tallet.  Stilen ble originalt sunget på gatene i byer som New-York, Philadelphia, Chicago og Baltimore, der grupper på fra 3 til 6 stemmer «harmoniserte».    Navnet på stilen kom først senere når man skulle forsøke å katalogisere denne typen sang, og noe som er karakteristisk for stilen er at det ofte forekommer »tulleteks» som ikke var uvanlig på 50tallet.   Ord som «shupdidua, shup-didu» – «shamalangadingdong»  -  «doo-wop,di dua dua»  … gikk ofte igjen – derav stilnavnet Doo-Woop.

I likhet med Barbershop, kan stilen synges a-capella, selv om det synges veldig mye med komp, og melodistemmen ligger ofte i midten av akkorden.  Det spesielle med stilen er at man i Doo-Wop kan ha flere stemmer, opp til 6, og man er ikke så låst til reglene om akkordbruk som i barbershop.  Man finner gjerne innslag av jazzakkorder og bassen imiterer ofte bassgitar (dm. dm ..etc).  Bruk av »tulletekst» for å få fram effekter og mye bruk av liggende akkorder kun sunget på vokal, med solist som eneste melodi og tekstformidler, er også en indikasjon på stilen.